Værnesrosevotter og betydningen av rett strikkefasthet

Det er bedre med to votter i hånda enn en enslig i strikkekurven!

Førstevotten i dette paret strikket jeg ferdig med i sommer. Men med temperaturer jevnt over 30 grader var det begrenset hvor moro det var å strikke med ren ull, og prosjektet ble lagt til side til fordel for mere sommerlige aktiviteter. Og så gikk det slik det ofte går, det blir vanskeligere og vanskeligere å ta opp igjen strikketøyet med tiden, siden det alltid er artigere å realisere nye strikkeplaner enn å fullføre de gamle og halvferdige. Jeg hadde planer om å strikke andrevotten i UFO-september, men det ble med tanken. Men plutselig fikk jeg et blaff av tiltakslyst, og i løpet av to dager i forrige uke hadde votten fått en makker! Verre var det altså ikke, men jammen var strikkekurv-mila lang...

Vottene er Værnesrosa, et Rauma-design innkjøpt på Husfliden. Bilder av heftet ser du også her. Nydelig mønster, synes jeg, og spesielt artig siden det har sin opprinnelse her lokalt i Stjørdal. Jeg har strikket i hvit finull og Kauni EQ. Jeg trodde det ville bli større fargeskift i vottene ved å strikke mønsteret i det regnbuefargede Kauni-garnet, men ser nå at skiftene er alt for lange til at det gjør seg på slike småplagg. Fargene blir for like, det ser mere ut som en innfargingsfeil enn en fin effekt. Menmen, gode bruksvotter, det er de definitivt.

En annen ting jeg oppdaget litt for sent, var at jeg har strikket med ulik pinnestørrelse på de to vottene. Ser du forskjellen? Da iveren kom over meg i forrige uke, la jeg opp etter gammel vane på pinne 3. Jeg synes etterhvert at votten virket litt større enn den første, men tenkte det ville "gå seg til" og strikket trøstig videre. Etter avfelling, oppskylling og tørking viser sluttresultatet en andrevott som er 2,5 cm lengre og 1 cm bredere enn førstemann. Og en ekstra sjekk i oppskriften bekrefter at votten skulle strikkes med pinner 2,5 og IKKE 3. Jeg kjenner meg ikke klar for å rekke opp, så da er valget som følger:

1 - beholde vottene selv og leve med det irriterende faktum at den ene er romsligere enn den andre (den største votten passer min samboers hånd, den minste passer akkurat til meg...)

2 - bite i det sure eplet og strikke enda to votter, slik at det blir to par med lik størrelse

Hvilket alternativ ville du gått for? Og dersom du velger alternativ 2, bør de strikkes fargelike sin parvott eller med kontrastfarge?