O lykke!

Mannen min har skjønt det!

Her om dagen kom han hjem med en bukett blomster og en stor, avlang gave pakket inn i fint papir. Nå er han ikke en sånn mann som kommer med slike ting i tide og utide, men en gang iblant slik at jeg setter ekstra pris på det når det først dukker opp. Det var ingen spesiell anledning denne dagen, men ikke-desto-mindre, jeg tok overrasket, glad og forventningsfullt imot. 

Og gjett hva som åpenbarte seg under to lag gavepapir og silkepapir? Et splitternytt hespetre! Jeg fikk nesten tårer i øynene der jeg satt og beundret det fine håndtverket i all sin prakt. Tenk at min kjære kunne finne på å glede garngale meg med en slik betydningsfull gave! 

Ved nærmere ettertanke så husker jeg vagt at jeg har tipset ham om at et slikt hespetre sto høyt oppe på ønskelisten min. Så gaven var nok ikke ene og alene hans idé. Men det spiller jo ingen rolle -dette betyr jo bare at han faktisk lyttet og noterte seg det jeg nevnte jeg ønsket meg (stort pluss i boka).

Dessuten har et hespetre dobbel betydning. Hvorfor? Fordi jeg ikke fikk hespetreet for å putte det ubrukt i boden, nei det skal jo selvsagt brukes. Altså fikk jeg samtidig velsignelse til å kjøpe meg nytt garn. Mange deilige hesper, som skal monteres på hespetreet og nøstes opp. Jepp -vi snakker dobbel lykke her!

Jeg lot meg selvfølgelig ikke be to ganger da det åpenbarte seg en legal mulighet til å handle inn nytt garn. På utrolig kort tid har tre überherlige, grønne hesper Wollmeise Twin samt deilig sokkegarn (Sock-a-licious! For et fantastisk tiltalende navn på sokkegarn!!) fra Strikk innom blitt mitt. Jeg har etter min mening vært flink til å bruke garn fra lageret de siste månedene, så samvittigheten over å kjøpe inn nytt er ganske ren.

Så nå går hepsetreet for full musikk i stua, jeg er glad og fornøyd og mannen har fått mange plusspoeng. Stor lykke i heimen om dagen, med andre ord!

Restegarnsteppevekst

Restegarnteppet jeg startet på tidligere i sommer vokser stadig. Nå 50cm langt, knappe 1/3 av planlagt total lengde, og det har allerede sørget for et solid innhogg i restegarnbeholdningen av ullgarn med rette garntykkelsen. Mon tro det holder helt til slutt uten å måtte kjøpe inn nytt? Litt tragisk å kjøpe nytt garn til et restegarnprosjekt -så krysser virkelig pinnene for at jeg slipper det. 

Liker stripene og fargene som skifter. Fortsatt er det fascinerende å se hvordan neste farge vil passe med de foregående. Artig med den (nesten) tilfeldige sammensetningen. Ja, jeg sier nesten, for jeg har nok påvirket fargeskiftene bittelitt. Klarer ikke la være... Teppestrikkinga er perfekt tv-strikk, ja faktisk vil jeg si det er en stor fordel å se en god serie eller film på tv ved siden av, for med 250 masker på pinnen er hver rille i seg selv ganske seig. Men stripene eter på seg, sakte men sikkert. 

Strikketøyet er såpass stort og tungt at det bor i sofaen hjemme og får ikke bli med som feriestrikketøy i bilen eller på hytta. Så blir det heller strikket noen striper nå og da når vi befinner oss der teppet er, og følgelig blir det et innimellomprosjekt. Men teppe blir det nok til slutt!

Og for de som er spente på om det ble noe strikketid på meg under ferieturen der jeg selv var sjåfør og kjørte Østlandet på kryss og tvers med tre barn i baksetet -så kan jeg avsløre at det ble det så godt som ikke. Ingen stor bombe kanskje. Måtte de neste ukene bli roligere gi masse tid til avslapning, garn og pinner!  

Blir itj fæst uten...

.. strikkavæst! Eller noe i den duren...

Lille nevø har i anledning sin fødsel fått overrakt vest fra tante i Trøndelag, og siden jeg strikker heller enn å garve og sy i skinn, ble det strikkevarianten av plagget denne gangen. Vi får bøte på det med mokkasiner eller tennissokker ved en senere anledning. Eeeeeller kanskje ikke. 

Den nye verdensborgeren er bare to uker gammel og enda litt for stor til vesten, som nok vil passe best utpå høsten en gang. Men kjekt å ha noen plagg til gode, dessuten er ikke ullvest det han har mest bruk for i denne sommervarmen vi har her på Østlandet nå. 25 grader og strålende sol, -heldige oss som har så herlig ferievær!

Utgangspunktet for vesten er en lignende vest i boka Myk start, men jeg har gjort mange endringer slik at det nesten bare er ideen med rundstrikket bærestykke samt økningsforholdet som er direkte derifra. Jeg la til fargestriper i rillestrikk istedet for tofarget ribbestrikk på bærestykket, og lagde vrangbord i perlestrikk som avslutning nederst. I tillegg er maskeantallet justert for å ta høyde for noe mindre pinner enn oppskriften tilsa. Jeg har brukt rester av Abuelita Baby Merino og Abuelita 3-tråds Merino fra Pickles på pinne 2 1/2. 

De matchende babysokkene fulgte med vesten, så håper vi at lille nevø får like store problemer med å sparke dem av seg som lillebror hadde!

Foreløpig har ferien bydd på like lite strikketid som først antatt, men nå som vi er fremme ved første feriestopp og bilen har fått en fortjent pause, er det muligheter igjen. Litt strikketid på stranden i morgen kanskje?

Feriestrikkings

De fleste ivrige hobbystrikkere har med seg feriestrikketøy som en fast følgesvenn gjennom sommeren. Jeg begrenser meg sjelden til ett strikketøy, men har gjerne med ihvertfall fire-fem forskjellige -livredd for å gå tom for garn og prosjekter som jeg er (...men har jeg noengang vært i den situasjonen? Niks, tvert i mot strikkes det som regel MYE mindre i ferien enn planlagt) 

I fjor sommer kjørte vi på kryss og tvers gjennom dalstrøka på østlandet med meg i passasjersetet -altså plenti strikketid. Et av prosjektene som nesten utelukkende ble strikket i bilen var denne boleroen fra Pickles. Et perfekt bilprosjekt som krevde minimalt med tenking og konsentrasjon, kun rett og vrang i en jevn rytme som tillot at jeg gløttet på veien like mye som på pinnene. 

Garnet Pickles Cashmerino, som ikke selges lengre, ble innkjøpt for et par år siden med tanke på en slik bolero til yngstedattera. Hun er veldig pynteglad, og da er en bolero midt i blinken. Denne har hun brukt masse både til kjoler og over topper og t-skjorter. Jeg liker strukturen i plagget utrolig godt, en blanding av enkel og dobbel perlestrikk. Den er superenkel, men samtidig søt og spesiell. 

Nå står årets sommerferie for tur, dessverre med mye mindre med strikketid enn jeg kunne ønske meg. Jeg er nemlig selv sjåfør på årets biltur gjennom dalstrøka på østlandet. Blæh! Håndveska er derfor fylt opp med lydbøker i stedet for strikketøy. Vel-vel. Jeg får holde meg til innimellom-strikking i stedet, kan vel hende jeg får litt kvalitetstid med pinnene likevel ;)

God sommerferiestrikk! 

Som støpt

Babysokken som sitter på foten, javel ja. Det må være snakk om en utopi, noe lureri eller rett og slett være for godt til å være sant. Jeg har i hvertfall hatt til gode å se en sokk som fortsatt sitter på foten til lillebror etter en aktiv økt under babygymmen. Det sparkes og sprelles så sokkene fyker, med mindre sokken er solid forankret under en fast strikk nederst på buksebenet.    

Men nå tror jeg utrolig nok jeg har funnet en som sitter. Helt sant! Lillebror har bønnhørlig testet dem og vi har konkludert med at dette er babysokkene som faktisk sitter på foten. De må iallefall være veldig vanskelige å sparke av, i følge lillebror. Oppskrifta finnes her med trinn-for-trinn beskrivelse av framgangsmåten her.

Disse er laget av Abuelita Baby Merino, et mykt og deilig garn som dessverre er utgått hos Pickles. Med mange passende rester i garnlageret blir det nok flere sokker. De er et kjapt lite strikkeprosjekt og en søt gave å gi bort til et nyfødt lite gull.

Det var dagens babysokk-anbefaling! Skrevet med en noe rastløs 3 1/2 mnd lillebror i armene;)

God sommerlørdag!